borgfly.com Flyhistorien Drømmen om luftrommet

Drømmen om luftrommet



Flyhistorien handler om hvordan mennesket har gjort et, i utgangspunktet utilgjengelig element, til en selvsagt transportmåte og lekeplass. Skjønt det ikke er så lenge siden vi kom på vingene for første gang, har ønsket om å fly som fuglen eksistert i uminnelige tider. Uten denne drivkraften ville vi aldri kommet oss opp i luftrommet, og derfor starter flyhistorien med denne drømmen.

Historien om Ikaros og Daidalos er det mest kjente eksempelet på flydrøm i mytologien. Der fører ønsket om å fly høyere og høyere til fortapelse. Heldigvis var mange av dagdrømmerne i det virkelige liv mer nøkterne, og kineserne designet utkast til varmluftsballonger. Da Vinci på sin side lagde skisser til helikoptre allerede i 1493, angivelig inspirert av lønnefrø.

Vi beveger oss opp

De første gangene vi mestret flyvekunsten, var det ved å utnytte det faktum at det som er lettere enn luft, stiger til værs: Første varmluftballong dateres til 1783, og første luftskip til 1852. Allerede i 1853, bare ett år senere så det første vellykkede glideflyet dagens lys. Så fulgte flere tiår med eksperimentering med glidefly, og erfaringene derfra var avgjørende for utviklingen av flyvemaskinen.

17.desember 1903 var det omsider kommet så langt at det første motoriserte flyet kom på vingene. Da foretok brødrene Wright fire flygninger, men kanskje i en litt annen målestokk enn vi ser for oss: Den lengste av flygningene varte i 59 sekunder. Allerede i 1905 gjennomførte brødrene flygninger på 30 minutter, og denne raske utviklingen er beskrivende for flyhistoriens første år.

Flyene befester seg

De to verdenskrigene i første halvdel av det tjuende århundre bidro kraftig til at utviklingen av flyene skjøt fart. Under første verdenskrig ble motorene betydelig lettere, og under andre verdenskrig ble jetmotorene utviklet, og flyene større. Bombeflyene var av helt andre dimensjoner enn tidligere fly, og la til rette for å lage det som ble de første passasjerflyene.

På 60-tallet var det omsider kommet så langt at flyene som tok folk flest gjennom lufta, ble et reelt transportalternativ. Per i dag er det vanskelig å se for seg infrastrukturen i verden uten ruteflyene og godstransporten. Som illustrasjon kan nevnes at den mest trafikkerte ruten i 2012, som tilbakela en strekning på 450 km mellom to Sørkoreanske byer, fraktet 10,2 millioner passasjerer årlig.

Norge på vingene

Da flyhistorien kom til Norge, skjedde det bokstavelig talt ved at den kom deisende ned i hodet på oss. Landets første møte med luftfarten var en luftballong som havarerte på Lifjell i Telemark i 1870. Da hadde ballongen fløyet helt fra Paris, og den lange ferden uten kontroll og retning understreker hvor risikofylt og eksperimentell luftfarten var i starten.

Etter ballonghavariet skulle det gå førti nye år før det første flyet krysset norsk jord. Det skjedde da en svensk baron fløy over Oslo, den gang Kristiania, i 1910. Etter det varte det ikke lenger før krefter i Forsvaret begynte å etterlyse norsk engasjement innen luftfart, og den første norske flyvningen, i flyet med det treffende navnet Start, fulgte i 1912.

Et flyvende folk

Den første strekningen som ble betjent av rutefly Norge, var Bergen — Tromsø. Første flygning her foregikk i 1936, det var tre avganger i uka, og det var mange stopp underveis. Per i dag er Norge det landet i verden hvor det er mest utbredt med flyreiser på strekninger under 50 mil, og det er ingen tvil om at flytrafikken er viktig for landet vårt.

Hva nå?

De siste årene har det vært fokus på at fly bidrar til klimagassutslipp, og enkelte mener at vi må redusere flybruken vår, og erstatte deler av den av mer miljøvennlige fremkomstmidler. Andre mener tvert imot at dette bare markerer nok et vendepunkt i flyhistorien, og at de nye utfordringene vil resultere i utvikling av mer miljøvennlig flyteknologi. Siste kapittel er ikke skrevet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *